des 11, 2012

Posted in Astronomi | Kommentarer er skrudd av for Superm?ne

Superm?ne

Superm?ne

En ?superm?ne? er et sammentreff av en fullm?ne (eller en nym?ne) med den minste avstanden mellom Jorden og m?nen i sistnevntes elliptiske bane. Denne avstanden er ogs? kjent som apsis. Sammenhengen mellom m?nen og oseaniske tidevann (Alchemy water ) vann og tidevann som f?lge av jordskorpen har f?rt til p?stander om at superm?nen kan v?re forbundet med ?kt risiko for hendelser som jordskjelv og vulkanutbrudd. Bevis for en slik tilknytning anses imidlertid ikke ? v?re overbevisende.

Avstanden til m?nen varierer hver m?ned mellom ca. 357 000 km og 406 000 km p? grunn av dens elliptiske bane rundt Jorden (avstander gitt fra sentrum til sentrum).

St?rrelsen og lysstyrken til et objekt f?lger en invers kvadrat-lov, noe som betyr at en fullm?ne ved apsis er 12% st?rre og lysere enn en midlere fullm?ne. Men ettersom forskyvningen av m?nens bane i forhold til dens faser kun er p? to dager, skjer denne forandringen i utseende gradvis fra m?ned til m?ned og er av den grunn ikke merkbar for en tilfeldig observat?r.

Lunar libration with phase 2 This is a file from the Wikimedia Commons.

Lunar libration with phase 2 This is a file from the Wikimedia Commons.

Navnet ?superm?ne? (eng. supermoon) ble skapt av astreologen Richard Nolle i 1979 og definert som:
Sitat …a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.

Begrepet ?superm?ne? er ikke allment akseptert eller brukt i astronomi eller vitenskapelige samfunn, som heller foretrekker begrepet apsis-syzygy (eng. perigee-syzygy). Apsis er det punktet der m?nen sin oml?psbane er n?rmest Jorden, og syzygy er en fullm?ne eller nym?ne n?r Jorden, m?nen og solen er p? en rett linje. En superm?ne kan dermed betraktes som en kombinasjon av de to, men det hender at de ikke sammentreffer helt hver gang. Ved en superm?ne kan syzygy finne sted opp i mot 12 timer etter apsis, og ved en ekstrem superm?ne bare én time etter apsis.

Richard Nolle har hevdet at innen tre dager f?r eller etter en superm?ne er Jorden mer utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkansk aktivitet p? grunn av m?nens ?kte gravitasjonskraft.Spekulasjoner har utvidet grensen til en eller to uker rundt en superm?ne for ? hevde et kausalt forhold med spesifikke naturkatastrofer som jordskjelvet og tsunamien ved T?hoku i 2011 og jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004. En slik forst?rring av effekten underst?ttes ikke av faktiske observasjoner, da m?nen i begge tilfeller var lenger unna Jorden enn gjennomsnittlig avstand, noe som gj?r det umulig ? ha en superm?ne-effekt.

Noen studier har rapportert en svak korrelasjon mellom m?neaktivitet og grunne, sv?rt sm? jordskjelv. Imidlertid har ingen bevis blitt funnet for slik korrelasjon med st?rre jordskjelv.Ubegrunnede p?stander om at tidevannet utl?ser jordskjelv kommer av manglende forst?else om at den mekaniske spenningen i Jorden beskrives av en tensor med seks uavhengige parametre og at jordskjelv finner sted som glidning p? eksisterende, svake og feil plater. En hvilken som helst forandring i spenningen, m?tte det komme av tidevann, oppfylling av et reservoar eller et stort jordskjelv i n?rheten, f?rer til endringer i den lokale spenningstensoren i spesifikke retninger. Hvis en ?nsker ? beregne hvorvidt en gitt forandring styrker eller svekker glidningen p? platen, m? en kjenne til orienteringen av den platen. Det er like sannsynlig at spenningsforandringen p? grunn av m?nen presser platen mot den andre platen som det er for at de glir videre. Dette er grunnen til at Ohtake n?ye vurderte retningen til de platene det var noe feil med ved jordskjelv som han viste var korrelert med tidevann.

Jordskjelvet og tsunamien ved T?hoku i 2011 er det eneste registrerte jordskjelvet med en styrke p? 8,0 eller st?rre p? Richters skala som har funnet sted i superm?ne-perioden p? to uker (f?r/etter superm?ne) for de 14 superm?nene som har blitt observert fra 1900 til dags dato. Dette indikerer at p?standen om superm?nen innvirkning p? st?rre jordskjelv er uberettiget.

^ http://news.discovery.com/earth/super-moon-earthquake-no-link-110318.html
^ Meeus, Jean (1997). Mathematical Astronomy Morsels. Richmond, Virginia: Willmann-Bell. s. 15. ISBN 0-943396-51-4.
^ a b c Plait, Phil (11. mars 2011). No, the ‘supermoon’ didn’t cause the Japanese earthquake. Discover Magazine. Bes?kt 14. mars 2011.
^ Hawley, John. Appearance of the Moon Size. Ask a Scientist. Newton. Bes?kt 14. mars 2011; ingen publiseringsdato.
^ a b c Nolle, Richard. Supermoon. Astropro. Bes?kt 14. mars 2011; ingen publiseringsdato; modifisert 10. mars 2011.
^ Ledermann, Tug (13. november 2007). Perigee-syzygy’ caused full moon to look bigger, brighter in October. University Wire. Bes?kt 14. mars 2011.
^ Plait, Phil (2008). Tides, the Earth, the Moon, and why our days are getting longer. Bad Astronomy. Bes?kt 14. mars 2011; modifisert 5. mars 2011.
^ Apogee and Perigee of the Moon. Moon Connection. Bes?kt 14. mars 2011; ingen publiseringsdato.
^ Supermoon blamed for stranding five ships in Solent? at.telegraph.co.uk, bes?kt 23. mars 2011
^ Paquette, Mark (1. mars 2011). Extreme Super (Full) Moon to Cause Chaos?. Astronomy Weather Blog. AccuWeather. Bes?kt 14. mars 2011;.
^ Is the Japanese earthquake the latest natural disaster to have been caused by a supermoon?. The Daily Mail (11. mars 2011). Bes?kt 14. mars 2011.
^ Can the position of the Moon affect seismicity?. The Berkeley Seismological Laboratory (1999). Bes?kt 14. mars 2011.
^ Fuis, Gary. Can the position of the moon or the planets affect seismicity?. U.S. Geological Survey: Earthquake Hazards Program. Bes?kt 14. mars 2011; ingen publiseringsdato.
^ Wolchover, Natalie (9. mars 2011). Will the March 19 “SuperMoon” Trigger Natural Disasters?. Life’s Little Mysteries. Bes?kt 15. mars 2011.
^ Ohtake, M. & Tsuruoka, H. (1995). Tidal effect on earthquake occurrence, Kagaku, 65, s. 285-287.
^ Nolle, Richard. 20th Century “SuperMoon” Alignments. Astropro. Bes?kt 14. mars 2011; ingen publiseringsdato.
^ Nolle, Richard. 21st Century “SuperMoon” Alignments. Astropro. Bes?kt 20. mars 2011; ingen publiseringsdato.
^ Magnitude 8 and Greater Earthquakes Since 1900. Earthquake Hazards Program. U.S. Geological Survey. Bes?kt 20. mars 2011; ingen publiseringsdato; modifisert 11. mars 2011.

Supermoon as seen on May 06, 2012. Gladson Machado

Supermoon as seen on May 06, 2012. Gladson Machado

fra Wikipedia

Det er stengt for kommentarer.